Retten til å fortsette i stillingen

Lovtekst

(1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i § 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge forhandlinger pågår etter § 17-3.

(2) Dersom søksmål reises innen de frister som følger av § 17-4, kan arbeidstaker fortsette i stillingen. Etter krav fra arbeidsgiver kan retten likevel bestemme at arbeidstaker skal fratre under sakens behandling dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Dette gjelder også ved hel eller delvis nedleggelse av virksomheten. Retten fastsetter samtidig fristen for arbeidstakers fratreden.

(3) Retten til å fortsette i stillingen gjelder ikke ved tvist om avskjed, oppsigelse i prøvetiden, for innleid arbeidstaker eller midlertidig ansatt. Etter krav fra arbeidstaker kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort, dersom søksmål reises innen fristene i § 17-4.

(4) Retten til å fortsette i stillingen gjelder ikke for deltakere i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten som sies opp fordi vedkommende skaffes ordinært arbeid, overføres til annet tiltak eller tiltaket avsluttes.

(5) Retten kan bestemme at arbeidstaker som er urettmessig utestengt fra arbeidsplassen etter at oppsigelsesfristen eller tidsrommet for arbeidsavtalen er utløpt, har rett til å gjeninntre i stillingen dersom arbeidstaker ber om dette innen fire uker fra utestengningen.

Kommentarer til bestemmelsen

Generelt om retten til å stå i stilling ved tvist om oppsigelse

Arbeidstakere som er i fast ansettelse, og som har fått oppsigelse har som hovedregel rett til å fortsette i stillingen. Denne retten forutsetter at oppsigelsen bestrides, og at fristene for å kreve å fortsette i stillingen, og å gå til søksmål overholdes. Retten til å stå i stillingen er et av arbeidstakers sterkeste taktiske forhandlingskort i forbindelse med tvist om en oppsigelse er usaklig eller ikke.Ved at den ansatte kan fortsette å arbeide etter oppsigelsesfristens utløp, må arbeidsgiver fortsette å betale lønn og opprettholde en arbeidsplass for arbeidstakeren. Videre vil den ansatte fortsette å være til stede i virksomheten mens konflikten står for retten, noe som ofte kan være belastende for både arbeidsgiver og andre kollegaer.

Første ledd

Bestemmelsen fastslår hovedreglen om at arbeidstaker har en rett til å fortsette i stillingen i tvister om en oppsigelses gyldighet. Bestemmelsen sikter til perioden etter oppsigelsestidens utløp: i oppsigelsesperioden har arbeidstaker som hovedregel både arbeidsrett og arbeidsplikt.Retten til å fortsette i stillingen gjelder først så lenge det pågår forhandlinger. Når forhandlingene er avsluttet, kan arbeidstaker beholde retten til å stå i stilling ved å ta ut søksmål etter annet ledd.

Andre ledd

Retten til å fortsette ved søksmål gjelder i utgangspunktet for alle former for oppsigelse.I dette for det første at rettigheten i utgangspunktet gjelder for alle ansatte – og så på ledernivå inkludert administrerende direktør / daglig leder. (For virksomhetens øverste leder er det mulig å inngå forhåndsavtale om at denne retten skal bortfalle, se arbeidsmiljøloven § 15-16) Videre gjelder retten til å fortsette i stillingen gjelder uansett hva som er oppsigelsesårsaken. Det betyr at retten gjelder i alle disse tilfellene:

Oppsigelse grunnet virksomhetens forhold
Oppsigelse grunn arbeidstakers eget forhold
Oppsigelse grunnet hel eller delvis nedleggelse av virksomheten

Arbeidsgivers rett til å kreve fratredelse

Selv om hovedregelen er at arbeidstakers har rett til å stå i stillingen, følger det av bestemmelsen at arbeidsgiver kan kreve kjennelse for at den ansatte likevel skal fratre.Retten kan bare avsi slik kjennelse hvis arbeidsgiveren krever det og dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. I praksis vil dette gjerne skje ved at arbeidsgiver i forbindelse med tilsvar til stevningen krever at retten avsier kjennelse om at arbeidstaker skal fratre. Det kan da være aktuelt å gjennomføre muntlige forhandlinger om spørsmålet, noe som vil være ressurskrevende for begge parter.Forarbeidene understreker at hovedregelen er at arbeidstakeren skal ha rett til å fortsette i stillingen. For at retten skal bestemmer noe annet må det således foreligge særlige grunner som tilsier at «retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling». Forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver vil normalt ikke være det beste i forbindelse med en tvist om oppsigelse. Samtidig må dette ses som en naturlig følge av oppsigelsestvisten, og et motsetningsforhold mellom partene som i det vesentlige har sin grunn i tvisten, vil ikke gi grunnlag for å kreve at arbeidstakeren skal fratre. Når det gjelder arbeidsgivers mulighet for å få gjennomslag for en fratredelsesbegjæring, skilles det mellom oppsigelser grunnet den ansattes egne forhold og oppsigelse grunnet virksomhetens forhold. Hvis oppsigelsen skyldes en forhold på arbeidstakerens side, vil retten i alminnelighet ta et krav om at han skal fratre under sakens behandling til følge, jf forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 1977 (Ot.prp. nr. 41 (1975-76) s. 75. Forutsetningen er at den påståtte forgåelse arbeidstaker skal ha gjort er av en slik art at den kan gi saklig grunn for oppsigelse. Skyldes derimot oppsigelsen forhold ved bedriften, som f.eks. nedbemanning eller omorganisering, vil retten i utgangspunktet ikke avsi kjennelse for at arbeidstakeren skal fratre, med mindre det er av stor betydning for virksomheten å få gjennomført kostnadskuttene. (Se til illustrasjon Rt 2000 s 525, der et bryggeri ikke fikk medhold i fratredelsesbegjæringen selv om man hadde vunnet frem med at oppsigelsen var gyldig både i tingretten og lagmannsretten. Virksomheten gikk imidlertid med overskudd, og fikk ikke medhold i fratredelse.

Frist for fratredelse

Det vil normalt være rimelig at arbeidstakeren får en frist for fratredelsen i tilfelle hvor retten beslutter dette. Retten skal fastsette denne fristen. Fristen bør neppe være kortere enn 14 dager, men retten står her i prinsippet fritt til å foreta en rimelighetsvurdering.

Endringer i arbeidsoppgaver mens den ansatte står i stillingen

I mange tilfeller kan arbeidsgiver ha et saklig behov for å foreta endringer i arbeidsoppgavene i oppsigelsestiden. Et eksempel er der oppsigelsen skyldes organisatoriske endringer, og oppgavene den ansatte tidligere hadde er bortfalt. I slike situasjoner må det i utgangspunktet være både i arbeidsgiver og arbeidsinteresse å gjøre endringer i arbeidsoppgavene slik at arbeidstakeren kan fylle dagen med fornuftige aktiviteter.

Forarbeidene til arbeidsmiljølovens § 15-11 understreker også at selv om arbeidstaker har rett til å fortsette i stillingen under tvist om oppsigelsens gyldighet, har arbeidsgiver fortsatt mulighet til å foreta endringer i arbeidsforholdet innenfor styringsretten.

Departementet uttalte at:

«Selv om utgangspunktet er at arbeidstaker har rett til å utføre de funksjoner som ligger til stillingen, innebærer ikke fortsettelsesretten noen begrensning i arbeidsgivers styringsrett. De endringer som arbeidsgiver kan foreta før oppsigelsen med hensyn til arbeidsoppgaver, ansvarsforhold, arbeidsted, arbeidstidens plassering, arbeidsorganisatorisk plassering med videre, kan arbeidsgiver fortsatt gjøre mens arbeidstaker fortsetter i stillingen under sakens behandling.»

Rettspraksis:

Rt-2009-1183 – Arbeid i oppsigelsestiden

Spørsmål om en ansatt har krav på å arbeide i oppsigelsestiden, eller om arbeidsgiver kan kreve at den ansatte skal fratre mot å beholde lønnen. Høyesteretts ankeutvalg fant ikke feil ved lagmannsrettens lovanvendelse når den kom til at det ville være urimelig at arbeidstakeren fortsatte å arbeide i oppsigelsestiden fordi han ikke lenger nøt den tillit hos sine kolleger som var nødvendig for en investeringsrådgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 andre ledd andre punktum