Arbeidsmiljøloven § 1 - 7

Utsendt arbeidstaker

Lovtekst

(1) Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.

(2) Utsending av arbeidstaker anses å foreligge når en utenlandsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting:
a) etter avtale med en mottaker av tjenesteytelser i Norge, sender en arbeidstaker til Norge for egen regning og risiko og under egen ledelse, eller
b) sender en arbeidstaker til et forretningssted eller virksomhet i Norge som inngår i konsernet, eller
c) i egenskap av å være vikarbyrå eller annen virksomhet som stiller arbeidstakere til rådighet, sender arbeidstakere til en virksomhet i Norge.

(3) Utsending av arbeidstaker anses også å foreligge når en norsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området.

(4) Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår i lov eller i medhold av lov som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og nødvendige bestemmelser for å sikre etterlevelse av reglene, herunder bestemmelser om samarbeid med ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater, vern og erstatning ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver, kriterier for å avgjøre om utsendingen er reell, vederlag for innkvartering og krav til dokumentasjon.

(5) I forbindelse med gjensidig samarbeid mellom EØS-stater i samsvar med forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven​1 § 1-7 fjerde ledd og § 18-11 femte ledd, kan opplysninger gis til ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

0 Endret ved lov 31 mars 2017 nr. 12 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 424).
1 Dvs. denne lov.

Kommentarer til bestemmelsen

Kommentarer til paragrafen

Reglene om utsendte arbeidstakere gjelder for utenlandske virksomheter som sender arbeidstakere til Norge.

Bestemmelsen er tatt inn i loven som ledd i implementeringen av EUs Utsendingsdirektiv.  (Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting).

Direktivet sier at virksomheter som sender ut arbeidstakere til Norge på midlertidige oppdrag, skal sikre at arbeidstakerne blir omfattet av det samme vernet som norske arbeidstakere har med tanke på forsvarlig arbeidsmiljø og ansettelsesvilkår.

De vilkårene som er inkludert i direktivet inkluderer regler om:

  • arbeidstid
  • hviletid
  • antall feriedager
  • minstelønn
  • beskyttelse av personer som omfattes av innleie, spesielt fra vikarbyrå
  • vern for gravide og foreldre
  • likebehandling av men og kvinner

Formålet med direktivet er både å lette utvekslinga av tjenseter mellom landene og å sikre arbeidstakernes rettigheter, herunder å hindre «sosial dumping». For Norges del vil det seie å sikre at norske arbeids- og tilsettingsivlkår gjelder for arbeidstakere som er sendt til Norge.

Direktivet er et minimumsdirektiv og er dermed ikke til hinder for at det blir benyttet arbeids- og tilsettingsvilkår som er gunstigere for arbeidstakerne.

Direktivet fastsetter ikke i seg selv noen minimumsrettigheter for arbeidstakerne, men pålegger landene å la utsendte arbeidstakere omfattes av de reglene landene måtte ha. Norge har derfor ikke fått noen plikt til å gjennomføre rettigheter som følge av direktivet i seg selv, men poenget er at eksisterende rettigheter i Norge også må gjelde for arbeidstakere som kommer hit.

Forskrifter:

F16.12.2005 nr 1566 Forskrift om utsendte arbeidstakere.

Forfatter

Eivind Arntsen

Partner, Brækhus Advokatfirma

Les mer