Arbeidsmiljøloven § 1 - 2

Hva loven omfatter

Kommentarer til bestemmelsen

Første ledd fastslår at «Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker.» I denne setningen ligger det to sentrale begreper, som har betydning for lovens anvendelse:

• Hva menes med en virksomhet?
• Hva menes med arbeidstaker?

Skillet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

Avgjørende for om en person blir å anse som arbeidstaker, vil i første rekke være om vedkommende i sitt arbeid er underordnet en annens ledelse og kontroll. Begrepet arbeidstaker forutsetter med andre ord en motpart, arbeidsgiveren. Det er på den annen side ikke nødvendig at det er inngått noen formell arbeidsavtale slik at vedkommende kan sies å være formelt ansatt.

Det er heller ikke av avgjørende betydning om arbeidet blir lønnet eller ikke.

De to sistnevnte momenter kan imidlertid tjene som støttepunkter for en skjønnsmessig helhetsvurdering av forholdet.

Utenfor arbeidstakerbegrepet faller oppdrag som går ut på å prestere et bestemt arbeidsresultat uten at det oppstår noe personlig underordningsforhold. Karakteristisk for slike forhold er at den som har påtatt seg arbeidet, også bærer risikoen for at arbeidsresultatet er i samsvar med avtalen.

Hvem er arbeidsgiver?

Som regel vil en arbeidsgiver være en virksomhet som er organisert som en juridisk enhet som for eksempel et aksjeselskap, almennaksjeselskap, et ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak, en forening, stiftelse eller lignende.

Virksomhetsbegrepet henger igjen nært sammen med arbeidsgiverbegrepet vi finner i § 1-8.

Av nyere rettspraksis vedrørende arbeidsgiverbegrepet, kan særlig nevnes Rt 2013 354. Høyesterett kom her til at en avlaster for en familie med særlig tyngende omsorgsarbeid, skulle anses som arbeidstaker, ikke som oppdragstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8. Hun hadde da krav på feriepenger etter ferieloven § 2 første ledd. Siden ferieloven er preseptorisk, kunne det ikke tillegges vekt at avtalen mellom kommunen og avlaster omtalte seg som oppdragskontrakt og sa uttrykkelig at avlasteren ikke hadde krav på feriepenger. En samlet vurdering av de tradisjonelle kriteriene for grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker talte med tyngde for at avlasteren var arbeidstaker, og kommunens argumenter om behov for brukerstyring og konsekvensene for organiseringen av avlasterordningen kunne ikke føre til et annet resultat.

Annet ledd angir virksomheter som ikke er å anse som arbeidsgivere

Bestemmelsen gjør unntak for et betydelig antall personer. For ansatte innen sjøfartsvirksomhet kommer skipsarbeiderloven til anvendelse.