Podcast: Permittering gir et fleksibelt arbeidsliv

14.12.2021

– Permittering har vært viktig for Norge under pandemien.

Det sier advokat (H) Margrethe Meder på podcasten Juridisk ABC, i samtale med programleder og advokat, Eivind Arntsen. Hun snakker da om mulighetene en arbeidsgiver har til å permittere ansatte for en periode i stedet for å si dem opp. Bakgrunnen er åpenbar – ulike grader av nedstengning har påvirket arbeidsgiveres evne til å ha folk i arbeid, samtidig håper og tror alle at pandemien skal gå over en dag. Nettopp dette midlertidige er viktig i sammenheng med permitteringer.

Du finner podcasten her:

● Hør Juridisk ABC-podcasten med Podkaster-appen på iPhone
● Hør Juridisk ABC-podcasten i Spotify

Permitteringsreglene er viktige

Permitteringer er svært viktig for fleksibiliteten i arbeidslivet, understreker Margrethe. I Norge har vi et sterkt stillingsvern. En grunn til at dette er akseptert fra arbeidsgiversiden, er nettopp anledningen til å permittere. Siden en arbeidsgiver slipper å si opp folk i vanskelige tider, kan de få arbeidsstokken raskt i gang igjen når krisen er over. Man unngår å bruke tid og energi på å ansette, onboarde og lære opp nye folk, og arbeidstaker beholder en tilknytning til arbeidsgiver i perioden permitteringen varer.

-Men når kan du permittere?

Dette er regulert i hovedavtalen mellom NHO og LO og i mange andre tariffavtaler. I jussen regner vi adgangen til å permitteres som en sedvane, selv om det ikke er eksplisitt regulert i lov.

Første bud er at du skal ha en saklig grunn til å permittere. Det skal oppstå en situasjon som gjør at det ikke er økonomisk forsvarlig å sysselsette folk videre. Som oftest dreier det seg om at det ikke er jobb til dem.

Et typisk eksempel på saklig grunn er skjenkestoppen som nå er gjeninnført. Svært mange barer og nattklubber opplever at hele det økonomiske grunnlaget er borte, og det er ikke noe for de ansatte å gjøre. Noen kan sikkert omorganisere i flaskehyllene eller pusse opp i lokalet noen dager, men det blir ingen inntekter av det, og det er rimelig og saklig at de ansatte permitteres. Et annet saklig tilfelle vil være streik. Hvis pilotene i et flyselskap streiker, er det en saklig grunn til å permittere kabinpersonalet, for flyene står på bakken.

Vel så viktig er det at permitteringene skjer gjennom en skikkelig prosess, og stikkordet er dialog med de ansatte.

Hvem skal permitteres?

Så hva om bare noen må permitteres, og ikke hele arbeidsstokken? Hvordan velger man ut hvem som skal gå hjem? Som alltid – saklighet ligger i bunnen. Her blir det som alltid en konkret vurdering av det enkelte tilfellet, men arbeidstakersiden vil kanskje be om at ansiennitet skal veie tyngst. Det kan være at dette er hensiktsmessig, men ansiennitet har mindre betydning i permitteringsprosesser enn i oppsigelsessaker, rett og slett fordi konsekvensene for den enkelte ikke er lite dramatisk. Faktorer som egnethet og kompetanse veier tungt. Typisk vil en arbeidstaker som både både kan være kokk og servitør stille sterkere enn en som kun kan jobbe som servitør. I prinsippet kan alle som er ansatt bli permittert. Det gjelder også daglig leder eller administrerende direktør.

I episoden snakker Margrethe får du høre om forskjellen på hva som kreves for at permitteringene kan skje med to dagers varsel i stedet for de sedvanlige fjorten dagene. Det beror blant annet på hvor akutt situasjonen er. «Force majeure» er et viktig begrep.

– Permitteringsinstituttet har tjent oss vel i veldig mange år. Det skal vi passe på og ikke misbruke, det skal vi bruke når det er behov, oppsummerer Margrethe

Vi kommer også inn på arbeidsgivers lønnsplikt og arbeidstakers lojalitetsplikt under den midlertidige permitteringsperioden. Og hvor lang tid er egentlig midlertidig?

God lytting!

---

Du kan lytte til podcasten her:

● Hør Juridisk ABC-podcasten med Podkaster-appen på iPhone
● Hør Juridisk ABC-podcasten i Spotify