Dom som særlig gir veiledning i forhold til spørsmålet om arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeide» ved en oppsigelse som skyldes rasjonalisering og nedbemanning. Arbeidstaker hadde fått flere tilbud om annet arbeide, men avslo disse under henvisning til at han av helsemessige årsaker ikke kunne gå over til en annen stilling. Høyesterett klargjorde at «Det alminnelige utgangspunkt må være at arbeidsgiver har tilfredsstilt sin plikt etter loven ved å tilby ett alternativt arbeid som må anses «passende». Lovens ordning er ikke at den ansatte er berettiget til å velge mellom de ulike alternative arbeidsoppgaver som måtte være tilgjengelige, og som han er kvalifisert for. » Videre uttales i premiss 40 at: Jeg kan heller ikke se at den interesseavveining som skal foretas, kan føre til at oppsigelsen kjennes ugyldig. Det blir klart mindre rom for en slik interesseavveining i de tilfeller der det er tilbudt annet passende arbeid. Det vil ganske særlig være tilfellet når det arbeid som tilbys ligger så tett opp til den bortfalte stilling at det kan være uklart om arbeidsgiver i stedet for å gå til oppsigelse, kunne benyttet sin alminnelige styringsrett til å beslutte omplasseringen. (41) Selv om det etter § 60 nr. 2 skal foretas en vurdering i forhold til den enkelte ansatte, må det etter mitt skjønn også være klart at det skal meget til for å la den enkelte ansattes individuelle interesser være avgjørende når det rasjonaliseringstiltak som det er spørsmål om å gjennomføre, som i vår sak, har store dimensjoner og omfatter en rekke ansatte.

En mann som tidligere hadde avslått flere tilbud om annet passende arbeid under en nedbemanningsprosess, fikk ikke medhold i at oppsigelsen av ham var ugyldig etter arbeidsmiljøloven § 60 nr 2.