Sak om oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold. Arbeidstaker var straffedømt, og oppsigelsen hadde sammenheng med dommen. Med utgangspunkt i oppsigelsesgrunnlaget og arbeidsavtalen uttalte Høyesterett at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-7 gir anvisning på en konkret skjønnsmessig avveiing av virksomhetens og den ansattes interesser. Spørsmålet er om det etter en samlet avveiing av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør. Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner. Ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers uakseptable opptreden utenfor tjenesten stilles særlig strenge krav.

En fylkeskommune ønsket å si opp en arbeidstaker som var dømt for seksuallovbrudd, jf arbeidsmiljøloven § 15-7. Høyesterett fant at arbeidstakeren i tilstrekkelig grad hadde orientert sine overordnede om straffesaken og at fylkeskommunen brukte for lang tid før mannen ble oppsagt og kom til at oppsigelsen derfor var ugyldig. Verken den lange permisjonstiden eller manglende tillit hos kolleger gjorde det åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsatte, jf arbeidsmiljøloven § 15-12 første ledd. Fylkeskommunen var en stor arbeidsgiver som hadde gode muligheter for å finne egnede arbeidsoppgaver for mannen.