Denne dommen er den første avgjørelsen der Høyesterett tok stilling til om arbeidstaker som gjør gjeldende fortrinnsrett er «skikket» for stillingen, slik ordlyden i bestemmelsen om fortrinnsrett lød i den gamle arbeidsmiljøloven. Dommen må antas å ha overføringsverdi for forståëlse av dagens regel om fortrinnsrett slik denne er gitt i arbeidsmiljøloven § 14-2, som sier at «Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.»

Sammendrag: Saken gjaldt fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven §67 for en arbeidstaker som var oppsagt på grunn av driftsinnskrenkning hos arbeidsgiveren. Spørsmålet var særlig om den oppsagte var » skikket » for den stillingen det gjaldt. Høyesterett fant at også personlige egenskaper som ikke har betydning for hvordan en arbeidstaker utfører egne arbeidsoppgaver, kan vektlegges ved tolkingen av §67. På grunn av spesielle trekk ved den aktuelle stilling, var den oppsagtes alder til hinder for at han kunne anses skikket til stillingen. Dissens 3-2.