Reglene om varsling har vært gjennom flere endringer siden de først kom inn i arbeidsmiljøloven i 2006. I juni 2019 er det vedtatt viktig endringer som trer i kraft fra 1.1.2020. I denne artikkelen får du en oversikt over de viktigste endringene i loven.


Skrevet av advokat Eivind Arntsen, 23.06.2019


 

1. Loven får en definisjon av begrepet «kritikkverdige forhold»

Varslingsreglene gir ansatte en rett til å si fra om «kritikkverdige forhold». Mange har vært usikre på hva som menes med «kritikkverdige forhold». Nå vil arbeidsmiljøloven bli enklere å forstå ved loven gir en definisjon av begrepet. I den nye bestemmelsen vil det hete at:

kritikkverdige forhold - varslingMed kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

a) fare for liv eller helse
b) fare for klima eller miljø
c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d) myndighetsmisbruk
e) uforsvarlig arbeidsmiljø
f) brudd på personopplysningssikkerheten.
Arbeidsgivers pålegges aktivitetsplikt ved varsling

 

2. Arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel

Tidligere var det ingen lovbestemmelse som ga en direkte regulering av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel. Med den nye bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 2A-3 sier loven nå at:

«Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.»

Med denne nye reguleringen får arbeidsgivere en helt annen klargjøring av hva man plikter å foreta seg når man mottar et varsel. Loven stiller nå eksplisitte krav om at at arbeidsgiver innen rimelig tid må sørge for å undersøke varselet. 

 

3. Arbeidsgivers plikt til å verne den ansatte

Et sentralt formål med varslingsreglene er å sikre at de som opplever kritikkverdige forhold i en virksomhet faktisk tør å si fra, samt å verne varslerne. Det er da spesielt viktig at den som har varslet sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Her skjerpes lovteksten, og dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.

 

4. Varslere får utvidede rettigheter til erstatning ved gjengjeldelse

Ansatte som er har opplevd gjengjeldelse etter å ha varslet har lenge kunnet kreve erstatning fra arbeidsgiver etter de vanlige erstatningsreglene. Med de gamle reglene må arbeidstaker bevise at det foreligger skyld hos arbeidsgiver og at gjengjeldelsen har medført et økonomisk tap.

Det innføres nå en rett for arbeidstaker til å kreve erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgiver skyld. Dette omtales i juridisk terminologi som rett til å få erstatning på «objektivt grunnlag». Med de gamle reglene kunne arbeidstaker få oppreisningserstatning («tort og svie») på objektivt grunnlag. Det nye er derfor at det nå også kan kreves erstatning for det økonomiske tapet den ansatte måtte ha som følge av gjengjeldelse.

 

5. Flere får rett til å varsle

I dag er det bare arbeidstakere som er ansatt eller innleid i virksomheten som har rett til å varsle. Med de nye reglene vil varslingsretten utvides til å omfatte andre grupper med tilknytning til et foretak, inkludert elever og studenter, vernepliktige, pasienter, innsatte, og deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

 

6. Endring i arbeidsmiljølovens formålsparagraf

Til sist skal det også nevnes at arbeidsmiljølovens formålsparagraf endres for å forankre varslingsreglene mer prinsipielt. Dette skjer vet at det den nye § 1-1 bokstav c lest sammen med bestemmelsens første ledd vil lyde.

“Lovens formål er (…) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten”

Endringen har ikke noen materiell betydning, men er mer en rettspolitisk understrekning av at lovgiver anser varsling som en viktig del av vern om et godt arbeidsmiljø.

 

Hva betyr endringene for deg som er arbeidsgiver?

vær forberedt ved varsling

Arbeidsgivere må være forberedt dersom det kommer et varsel.

De nye reglene betyr for det første at må gjennomgå virksomhetens varslingsrutiner, for å sørge for at de er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven. Det er viktig at varslingsrutinene nå også inneholder bestemmelser om hvordan et varsel skal saksbehandles. Videre bør de nye reglene være en god anledning til å sørge for at nøkkelpersoner i virksomheten har grunnleggende kunnskap om varslingsreglene.

 

Ikrafttredelse

Lovendringene som er omtalt her trer i kraft fra 1. januar 2020

 

 

Var denne artikkelen nyttig? 

Hvis du er leder eller HR-ansvarlig, og ønsker å holde deg oppdatert om aktuell arbeidsrett gjennom artikler som denne, kan du melde deg på gratis nyhetsbrev fra arbeidsrettsadvokat Eivind Arntsen. Fyll ut skjemaet under, og du vil begynne med å motta en serie e-poster i form av et lite “arbeidsretts-brevkurs”. I tillegg vil du få en gratis ebok og invitasjon til webinarer og annet spennende innhold. Det er helt gratis å melde seg på nyhetsbrevet, og du kan selvsagt melde deg av når som helst dersom du ikke vil ha flere eposter. 

Har du personalansvar?

3dbokomslag400x

Meld deg på vårt nyhetsbrev for arbeidsgivere, ledere, HR-ansvarlige og andre som jobber med personalsaker, og få eboken ARBEIDSRETTSGUIDEN GRATIS TILSENDT + et gratis minikurs i arbeidsrett.

Som abonnent på nyhetsbrevet får du tips om arbeidsrettslige temaer, oppdateringer ved lovendringer og varsel om viktige dommer! Alt er gratis - du kan selvsagt melde deg av når som helst.

100 % uforpliktende. Vi sender ikke spam! Powered by ConvertKit