§ 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten

Kommentarer til arbeidsmiljøloven § 2 A-1 om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten

 

Sist oppdatert 01.01.2020

Bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. januar 2020. Den nye ordlyden ble omformulert og utdypet i tråd med gjeldende rett.

 

Første ledd: arbeidstaker har rett til å varsle

Varslingsbestemmelsens første ledd slår fast at en arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Det gjelder ingen formkrav for å varsle, og både muntlige og skriftlige ytringer om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers eller innleiers virksomhet regnes som varsel. Anonyme varsel omfattes også. Reglene om varsling og vernet mot gjengjeldelse forutsetter ikke at det rent faktisk viser seg å foreligge et kritikkverdig forhold som anført. Dersom arbeidstaker har varslet i samsvar med bestemmelsen om fremgangsmåte i lovutkastet § 2 A-2, vil det ikke være avgjørende om arbeidstaker i etterkant viser seg å ta feil.

Andre ledd: Definisjon og eksempler på “kritikkverdige forhold

Bestemmelsens andre ledd gir en definisjon av hva som menes med “kritikkverdige forhold”. Definisjonen er ment å kodifisere gjeldende rett. I andre ledd bokstavevene a til f angis en rekke eksempler på kritikkverdige forhold. Eksempellisten er ikke uttømmende

Tredje ledd: Varsling om arbeidstakers egne forhold

Tredje ledd presiserer at «ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold» ikke regnes som varsling etter kapittel 2 A, med mindre forholdet omfattes av paragrafens andre ledd. Eksempler på forhold som arbeidstaker kan ytre seg kritisk om, men som ikke vil regnes som varsling i arbeidsmiljølovens forstand, vil kunne være ulike forhold knyttet til gjennomføring av arbeidsavtalen mellom partene, misnøye med lønn, arbeidsmengde og fordeling av arbeidsoppgaver, dårlig personkjemi, alminnelige samhandlingsutfordringer, personkonflikter mv. I den grad slike forhold også representerer brudd på rettsregler, virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller alminnelige etiske standarder, vil forholdet likevel omfattes av varslingsreglene, jf. henvisningen til andre ledd. Et eksempel på dette kan være at arbeidstaker varsler om at hun eller han er utsatt for trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen