Forfatter: Gjølstad, Tjomsland, Coward.

Saken gjelder spørsmål om retten til å stå i stilling under oppsigelsessak, jf. arbeidsmiljøloven § 61 nr. 4 annet ledd.

Dagfinn Pedersen ble 30. november 1998 oppsagt fra sin stilling ved Ringnes AS, Farrisfabrikken i Larvik. Oppsigelsen skyldtes nedbemanninger ved bedriften. Ved stevning av 29. januar 1999 gikk Pedersen til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig og bli tilkjent erstatning.

Tønsberg byrett avsa 9. april 1999 dom med slik slutning:

«1. Ringnes AS frifinnes.
2. Dagfinn Pedersen dømmes til innen 14 dager å betale saksomkostninger til Ringnes AS med 27.380,- – tjuesjutusentrehundreogåtti – kroner.»
Dagfinn Pedersen anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Ringnes AS fremsatte sammen med anketilsvaret en begjæring om kjennelse for fratreden under sakens behandling, jf. arbeidsmiljøloven § 61 nr. 4 annet ledd 3. punktum.

Agder lagmannsrett avsa dom og kjennelse den 31. januar 2000 med slik slutning:

«1. Byrettens dom stadfestes.
2. Dagfinn Pedersen dømmes til å betale saksomkostninger til Ringnes AS med 33.000 – trettitretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.»
«Begjæring om at Dagfinn Pedersen skal fratre sin stilling inntil rettskraftig dom foreligger, tas ikke til følge.»
Ringnes AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har anvendt arbeidsmiljøloven § 61 nr. 4 annet ledd 3. punktum feil. Formålet bak hovedregelen i § 61 nr. 4 annet ledd fremgår av Ot.prp.nr.41 (1975-76) side 74, høyre spalte midten og samme spalte nederst. Bestemmelsen skal sikre effektivt stillingsvern ved usaklig oppsigelse. Når en enstemmig byrett og lagmannsrett etter full muntlig og skriftlig bevisførsel finner oppsigelsen saklig, tilsier ikke formålet bak bestemmelsen at arbeidstaker skal stå i stillingen frem til rettskraftig dom. Dette må nettopp være slike «særlige tilfeller» forarbeidene taler om i Ot.prp.nr.41 (1975-76) side 74, høyre spalte nederst. I Rt 1992 1681 og Rt 1996 812 opprettholdt Høyesteretts kjæremålsutvalg lagmannsrettens kjennelser som vektla sakens sannsynlige utfall. Arbeidstaker har ofte fri rettshjelp gjennom fagforeningstilknytning og kan se det hensiktsmessig å anke selv en lite håpefull sak for å få stå i stillingen lengst mulig. Å ikke vektlegge sakens sannsynlige utfall kan derfor virke prosessfremmende.

Subsidiært anføres at lagmannsrettens premisser er for korte til å prøve lagmannsrettens lovforståelse av § 61 nr. 4 annet ledd 3. punktum.

Ringnes AS har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt: Dagfinn Pedersen fratrer sin stilling fra den tid retten bestemmer.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse i sak 99-00806 A oppheves.
I begge tilfeller: Ringnes AS tilkjennes saksomkostninger med kr 500,-.»
Dagfinn Pedersen har anført at lagmannsretten har foretatt en korrekt rettsanvendelse. Lovens hovedregel er at arbeidstaker har rett til å stå i stilling så lenge saken varer. Det følger av forarbeidene at dette særlig gjelder i de tilfeller oppsigelsen er begrunnet med driftsinnskrenkinger eller rasjonaliseringer. Farrisavdelingen i Larvik går meget godt. Under hovedforhandlingen ble det bekreftet av bedriftsledelsen at avdelingens «nettofortjeneste» ville bli 4 millioner kroner i 1999. Dagfinn Pedersen sier seg villig til å redusere arbeidstiden ned til 20%, hvis dette passer bedre bedriftens arbeidsbehov. Det er ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke spesifikt drøftet momentet «sakens endelige utfall», da dette kun er ett av mange momenter i saken.

Dagfinn Pedersen har nedlagt slik påstand:

«Dagfinn Pedersen frifinnes for kravet om fratreden under sakens gang, tilkjennes saksomkostninger med kr 1000.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:

Hovedsaken gjelder prøving av oppsigelse begrunnet i bedriftens forhold. Pedersen krever å stå i stillingen til det foreligger rettskraftig dom. Hans rett til dette ble ikke bestridt for byretten, men for lagmannsretten krevde arbeidsgiveren at det ble avsagt kjennelse for fratreden.

Er søksmål om en oppsigelses gyldighet reist etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, kan arbeidstakeren etter arbeidsmiljøloven § 61 nr. 4 annet ledd fortsette i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort. Etter krav fra arbeidsgiveren kan retten likevel bestemme at arbeidstakeren skal fratre stillingen under sakens behandling, dersom retten finner det «urimelig» at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling.

Når det gjaldt angrepet på oppsigelsen, kom lagmannsretten til samme resultat som byretten, og arbeidsgiveren ble frifunnet og tilkjent omkostninger for begge retter. Utvalget antar at det er mot denne bakgrunn man må forstå lagmannsrettens bemerkninger vedrørende kravet om fratreden, selv om betydningen av vurderingen av oppsigelsens gyldighet ikke er spesielt omhandlet. Lagmannsretten uttaler at det ut fra en totalvurdering ikke er betenkelig å la lovens hovedregel få gjennomslag, og at det vanskelig kan vurderes som urimelig at Pedersen får fortsette i bedriften til saken er rettskraftig avgjort.

Etter loven er det avgjørende om det finnes urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Det sannsynlige, endelige utfall av prøvingen av oppsigelsen er et moment i denne vurderingen, jf. Rt 1984 400 og de avgjørelser som det er vist til i kjæremålserklæringen. Men også andre hensyn kommer inn. Etter forarbeidene har det betydning om det er forhold på arbeidsgivers eller arbeidstakers side som ligger til grunn for oppsigelsen, jf. Ot.prp.nr.41 (1975-1976) side 76. Og retten må foreta en nærmere konkret vurdering av situasjonen for hver av partene.

Etter en omfattende bevisførsel har lagmannsretten i dette tilfellet funnet at bedriftens behov for raskt å gjennomføre rasjonaliseringen ikke er så sterkt at det begrunner fratreden før rettskraftig dom. Utvalget kan ikke se at det som er anført gir grunn til å fravike lagmannsrettens avgjørelse, og finner at kjæremålet ikke kan føre frem.

Kjæremålsmotparten har krevd saksomkostninger med 1000 kroner. Kravet tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ringnes AS til Dagfinn Pedersen 1.000 – ettusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.