Arbeidsmiljøloven § 2 A - 1

Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten

Lovtekst

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.

(2) Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære
a) fare for liv eller helse
b) fare for klima eller miljø
c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d) myndighetsmisbruk
e) uforsvarlig arbeidsmiljø
f) brudd på personopplysningssikkerheten.

(3) Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling etter kapitlet her, med mindre forholdet omfattes av andre ledd.

0 Tilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 42 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 752), endret ved lov 21 juni 2019 nr. 24 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 806).

Kommentarer til bestemmelsen

Første ledd

Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold er klart formulert i varslingsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2017 ble bestemmelsen utvidet til å også inkludere innleide arbeidstakere.

Retten til å varsle omfatter arbeidstakere i alle virksomheter i privat og offentlig sektor og for alle stillingskategorier. Bestemmelsen omfatter både intern varsling så vel som ekstern varsling. Loven gir ingen formkrav til et varsel. Det vil si at varslingen kan skje både muntlig og skriftlig. Varslingen kan også skje anonymt. Det er videre viktig å være klar over at loven ikke stiller noe krav om at varslet omtales som et varsel. Det avgjørende er om meldingen etter si innhold er å anse som et varsel.

Bestemmelsen er vidt utformet, og vil omfatte blant annet opplysninger, dokumenter osv. som gis til media, faglige forum, tilsynsmyndigheter osv. utenfor virksomheten. Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor arbeidstaker tar opp spørsmål internt i virksomheten, overfor kolleger, tillitsvalgte, representant for ledelsen osv., inkludert kritiske ytringer som er en del av den alminnelige interne kommunikasjonen i virksomheten.

Ved lovendringe den 1. juli 2017 ble bestemmelsens utvidet til å også gjelde for innleide arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier. Dette innebærer at innleid arbeidstaker skal likestilles med innleievirksomhetens egne arbeidstakere når det gjelder retten til å varsle om kritikkverdige forhold i innleievirksomheten. Med innleid arbeidstaker menes i denne sammenheng innleie av arbeidstaker med grunnlag i arbeidsmiljøloven § 14-12 og § 14-13.

Andre ledd: Hva menes med «kritikkverdige forhold»?

Vernet gjelder for arbeidstakere som varsler om «kritikkverdige forhold i virksomheten.» Spørsmålet blir da hva som menes med «kritikkverdige forhold».

Innledningsvis kan vi fastslå at begrepet «kritikkverdige forhold» omfatter mange forhold. Hva som er kritikkverdig vil videre kunne endres over tid. Forholdene bør ha en viss allmenn interesse og må objektivt sett fremstå som normbrudd. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning omfattes ikke av bestemmelsen.

Tidligere ga lovteksten lite veiledning på hva som omfattes av bestemmelsen, ut over at forholdene måtte være kritikkverdige. Dette var uheldig, og i 2019 ble bestemmelsen endret slik at den nå gir en konkret liste med eksempler på forhold som kan anses som kritikkverdige. Det er viktig å merke seg at liste ikke er uttømmende, men kun eksempler på forholds som typisk vil omfattes av bestemmelsen.

Nedenfor gjengis forarbeidenes beskrivelser av de ulike eksemplene:

Bokstav a, «fare for liv eller helse», viser til rutiner, tiltak, teknisk utstyr, svikt eller mangler i organiseringen av virksomheten som er av en slik art at det er påregnelig at noen utsettes for livsfare eller forverret helsetilstand. Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for noens sikkerhet. Varsling om slike forhold kan bidra til å redusere skader og redde liv, og vil i mange tilfeller også være pålagt gjennom ulike former for varslings- eller rapporteringsplikter.

Bokstav b, «fare for klima eller miljø», viser først og fremst til virksomhetenes forpliktelse til å følge miljøregelverket, herunder bestemmelser i forurensnings-, klimakvote- og produktkontrolloven.

Bokstav c, «korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet», viser til lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig. Eksempler på økonomisk kriminalitet er arbeidslivskriminalitet, bedrageri, underslag, konkurskriminalitet, økonomisk utroskap, heleri, hvitvasking, dokumentforfalskning og brudd på regler om konkurranse, verdipapirhandel, skatt, merverdiavgift og toll.

Bokstav d, «myndighetsmisbruk», er et begrep hentet fra forvaltningsretten, og som innebærer at offentlig myndighet utøves på en uforsvarlig måte ved at det tas utenforliggende hensyn, utøves usaklig forskjellsbehandling eller treffes avgjørelser som er klart urimelige.

Bokstav e, «uforsvarlig arbeidsmiljø», viser til det generelle arbeidsmiljøkravet i arbeidsmiljøloven § 4-1. Ifølge bestemmelsen skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø er nærmere presisert i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 til 4-6 og i forskrifter hjemlet i disse bestemmelsene.

Bokstav f, «brudd på personopplysningssikkerheten», viser til brudd som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet, jf. EUs personvernforordning artikkel 4 nr. 12. Et brudd kan omfatte én, eller en kombinasjon av disse tre typene brudd på personopplysningssikkerheten: Brudd på konfidensialitet, som vil si at det har vært en utilsiktet eller ulovlig utlevering av, eller tilgang til, personopplysninger. Brudd på integritet, som vil si at det har vært en utilsiktet eller ulovlig endring av personopplysninger. Brudd på tilgjengelighet, som vil si der det har vært et utilsiktet eller ulovlig tap av tilgang til, eller tilintetgjøring av, personopplysninger.

Tredje ledd: varsling om egne forhold

Varslingsreglene er i utgangspunktet laget med tanke på å legge til rette for forhold som bryter med rettsregler, virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet. Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske, er det derfor ikke naturlig å regne som varsling. Det innebærer at forhold som kun berører arbeidstakerens eget arbeidsforhold eller en personkonflikt, normalt ikke vil regnes som kritikkverdig forhold i lovens forstand. Loven har derfor lagt inn en begrensning ved at «ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold» ikke regnes som varsling. Formuleringen kan misforstås. Det er viktig å merke seg at hvis arbeidstaker for eksempel har vært utsatt for trakassering eller annen utilbørlig adferd, vil dette utgjøre brudd på arbeidsmiljøloven og dermed være et kritikkverdig forhold etter den bestemmelsen (selv om det aktuelle kritikkverdige forholdet kun gjelder arbeidstakeren som sier ifra om forholdet.)

Forfatter

Eivind Arntsen

Partner, Brækhus Advokatfirma