Kommentarer til arbeidsmiljøloven § 2-5 om vern mot gjengjeldelse ved varsling
Det er selvsagt at en arbeidstaker som foretar en forsvarlig varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen skal ha et sterkt vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver.
Bestemmelsens praktisk viktige betydning illustreres blant annet av den såkalte Monika-saken ved Bergen politidistrikt, der politimannen Robin Schaefer og tre andre ansatte i politiet fikk varslerstatus etter å ha sagt fra om mangler ved politiets teori om at en 8 år gammel jente skulle ha tatt selvmord.
I en omfattende rapport ble varslene til Politimesteren, til bistandsadvokaten, til pressen og allmennheten ansett forsvarlige og dermed lovlige og i henhold til reglene i arbeidsmiljøloven § 2-4. Videre ble Bergen politidistrikts opptreden etter varslene representerer samlet sett et brudd på
forbudet i arbeidsmiljølovens § 2-5 mot gjengjeldelse.
Rapporten finnes tilgjengelig her: Ekstern lenke
Hva er gjengjeldelse?
Bestemmelsen forbyr gjengjeldelser mot arbeidstakere som varsler i henhold til § 2-4.
Begrepet «gjengjeldelse» skal forstås vidt.
Vernebestemmelsen forutsetter at enhver ugunstig behandling som kan ses som en følge av og en reaksjon på varsling, i utgangspunktet skal regnes som gjengjeldelse.
I dette ligger selvsagt at de mer alvorlige og formelle sanksjoner som oppsigelse, suspensjon og avskjed er forbudt. Videre vil også mer uformelle sanksjoner som for eksempel mobbing, utfrysing, ugunstige endringer i arbeidsoppgaver, reduserte bonus utbetalinger og så vider kunne anses som gjengjeldelse. Poenget er at hvis arbeidsgiver foretar noen form for straffereaksjon mot den ansatte, eller på annen måte setter den ansatte i en ugunstig posisjon eller situasjon, så vil dette som hovedregel rammes av bestemmelsen om forbud mot gjengjeldelse ved varsling.
(1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.
(3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.