§ 1-7. Utsendt arbeidstaker

Kommentarer til bestemmelsen

Reglene om utsendte arbeidstakere gjelder for utenlandske virksomheter som sender arbeidstakere til Norge.

Bestemmelsen er tatt inn i loven som ledd i implementeringen av EUs Utsendingsdirektiv.  (Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting).

Direktivet sier at virksomheter som sender ut arbeidstakere til Norge på midlertidige oppdrag på midlertidige oppdrag, skal sikre at arbeidstakerne blir omfatta av det samme vernet som norske arbeidstakere har med tanke på forsvarlig arbeidsmiljø og ansettelsesvilkår.

De vilkårene som er inkludert i direktivet inkluderer regler om

 

  • arbeidstid
  • hviletid
  • antall feriedager
  • minstelønn
  • beskyttelse av personer som omfattes av innleie, spesielt fra vikarbyrå
  • vern for gravide og foreldre
  • likebehandling av men og kvinner

 

Formålet med direktivet er både å lette utvekslinga av tjenseter mellom landene og å sikre arbeidstakernes rettigheter, herunder å hindre «sosial dumping». For Norges del vil det seie å sikre at norske arbeids- og tilsettingsivlkår gjelder for arbeidstakere som er sendt til Norge.

Direktivet er et minimumsdirektiv og er dermed ikke til hinder for at det blir benyttet arbeids- og tilsettingsvilkår som er gunstigere for arbeidstakerne.

Direktivet fastsetter ikke i seg selv noen minimumsrettigheter for arbeidstakerne, men pålegger landene å la utsendte arbeidstakere omfattes av de reglene landene måtte ha. Norge har derfor ikke fått noen plikt til å gjennomføre rettigheter som følge av direktivet i seg selv, men poenget er at eksisterende rettigheter i Norge også må gjelde for arbeidstakere som kommer hit.

 

Forskrifter:

F16.12.2005 nr 1566 Forskrift om utsendte arbeidstakere.