(1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.
(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

 

Kommentarer til bestemmelsen

Bestemmelsen inneholder to helt sentrale definisjoner i arbeidsmiljøloven, når den klargjør hva som menes med henholdsvis en arbeidstaker og en arbeidsgiver. Arbeidstaker og arbeidsgiver- begrepet er helt sentralt når det gjelder å identifisere hvilke rettigheter og plikter hver av disse gruppene har.

Umiddelbart kan man tenke at svaret er enkelt, og at det ikke kan være noen tvil om hvem som er arbeidsgiver eller arbeidstaker. I praksis dukker det likevel opp spørsmål om hvem som faller inn under disse begrepene.

 

Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd definerer en arbeidstaker som enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. 

Arbeidstakerbegrepet er ikke bare viktig i forhold til å fordele rettigheter og plikter etter arbeidsmiljøloven. Begrepet har også betydning i forhold til en lang rekke lover, som for eksempel:

  • ferieloven
  • folketrygdloven
  • yrkesskadeforsikringsloven
  • skadeserstatningsloven
  • permitteringslønnsloven
  • lov om allmenngjøring av tariffavtaler
  • arbeidsmarkedsloven,
  • arbeidstvistloven
  • tjenestetvistloven
  • arbeidstakeroppfinnelsesloven,
  • skatteloven

Forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 1977 uttale at «Det er ikke uten videre gitt at begrepet har samme innhold i disse lovene selv om dette hovedsakelig vil være tilfellet. » Selv om man i teorien kan se for seg at arbeidstakerbegrepet kan tolkes ulikt i to forskjellige lover, vil det i praksis være vanskelig å se at en slik situasjon vil dukke opp.

Forarbeidene uttaler videre at «Avgjørende for om en person blir å anse som arbeidstaker, vil derfor i første rekke være om han i sitt arbeid er underordnet en annens ledelse og kontroll. Begrepet arbeidstaker forutsetter med andre ord en motpart, arbeidsgiveren. Det er på den annen side ikke nødvendig at det er inngått noen formell arbeidsavtale slik at vedkommende kan sies å være ansatt. Det er heller ikke av avgjørende betydning om arbeidet blir lønnet eller ikke. De to sistnevnte momenter kan imidlertid tjene som støttepunkter for en skjønnsmessig helhetsvurdering av forholdet.

Utenfor arbeidstakerbegrepet faller oppdrag som går ut på å prestere et bestemt arbeidsresultat uten at det oppstår noe personlig underordningsforhold. Karakteristisk for slike forhold er at den som har påtatt seg arbeidet, også bærer risikoen for at arbeidsresultatet er i samsvar med avtalen. For øvrig vil arbeidstakerbegrepet måtte avgrenses mot arbeidsgiveren og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

 

 

Arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven

Paragrafens annet ledd definerer arbeidsgiverbegrepet. I likhet med arbeidstakerbegrepet forutsetter dette en motpart, og det vil i alminnelighet være naturlig å avgjøre om en person kan anses som arbeidsgiver ut fra om hans motpart faller inn under arbeidstakerbegrepet etter lovens § 3. Arbeidsgiveren vil være den øverste ledelse for virksomheten. Dette vil f.eks. være styret i et aksjeselskap, i andre tilfeller kan det være eieren av virksomheten.

 

Har du personalansvar?

3dbokomslag400x

Meld deg på vårt nyhetsbrev for arbeidsgivere, ledere, HR-ansvarlige og andre som jobber med personalsaker, og få eboken ARBEIDSRETTSGUIDEN GRATIS TILSENDT + et gratis minikurs i arbeidsrett.

Som abonnent på nyhetsbrevet får du tips om arbeidsrettslige temaer, oppdateringer ved lovendringer og varsel om viktige dommer! Alt er gratis - du kan selvsagt melde deg av når som helst.

100 % uforpliktende. Vi sender ikke spam! Powered by ConvertKit